- illegitimate
- ili'‹itəmət
adjective1) (born of parents not married to each other.) født utenfor ekteskap, uekte2) (unacceptable or not allowed (especially by law).) uberettiget, ugyldig, ulovlig•- illegitimacyulovligIsubst. \/ˌɪlɪˈdʒɪtəmət\/utenomekteskapelig barn, barn født utenfor ekteskap, lausunge (hverdagslig)IIverb \/ˌɪlɪˈdʒɪtɪmeɪt\/erklære som utenomekteskapelig barnIIIadj. \/ˌɪlɪˈdʒɪtɪmət\/1) illegitim, ulovlig, urettmessig• he has committed an illegitimate acthan har begått en ulovlig handling2) (jus) ubehørig, urettmessig• this is an illegitimate gaindette er et urettmessig utbytte3) ugyldig4) uberettiget, ugrunnet• she made an illegitimate suppositionhun gjorde en ugrunnet antakelse5) (historisk, om barn) illegitim, utenomekteskapelig, uekte• he has an illegitimate childhan har et barn som er født utenfor ekteskap• she is of illegitimate descenthun er født utenfor ekteskap6) uriktig, falsk• you have drawn an illegitimate conclusiondu har trukket en uriktig konklusjon7) (logikk) ulogisk8) (språkvitenskap) forklaring: som ikke hører hjemme i alminnelig språkbruk9) (spesielt botanikk) uregelmessig, abnorm
English-Norwegian dictionary. 2013.